Endelig er prøveeksamen over og den ble bestått (ikke mer snakk om det)! Så var det ogoh ogoh feiring i Bali, balinesisk nyttår. Det var trangt, varmt og …klamt.. Masse rare figurer som de stakkars fattige balineserne har brukt hele formuen sin på, for å lage best mulig ogoh ogoh. Det skulle bli vist 200, vi så 50 og orket ikke mer. Det ble for mye av det “gode”, men kjekt å få med seg det og. Dagen etter var det stilledag, butikkene stengte tidlig dagen før, og vi fikk den samme gamle kjedelige maten på hotellet. Da de stengte butikker og alt som var, meldte alle stuper og mager på hotellet: KRIIIISEE!! Hvordan skulle vi få tak i drikke og mat?! Heldigvis hadde flere med seg proviantmat fra Norge som ble brukt opp på denne stilledagen. Om kvelden fikk vi ikke lov å ha på lys eller strøm. Hotellet var litt “fredet”, men vi merket godt at det var stilledag. Vi fikk beskjed om at viss vi gikk ut på gaten, så ville vi bli banket opp av politiet. Flott..
Mens alt dette her pågikk fikk jeg magetrøbbel. Det var et reint helvete for å si det mildt! Aldri hatt så vondt, og det eneste som gjorde det bedre var kokende varmt vann. Jeg våknet kanskje ti ganger om natten for å sitte på do i en halvtime å ha vondt, og tenkte at viss dette ikke er verre enn å føde, så skal faen aldri jeg ha barn! I tillegg ville jeg kaste opp hele tiden og hode dunket som et eget trommeorkester. Til slutt var jeg så sliten at jeg fylte i badekaret med rykende vann, så varmt at det gjorde vondt å ta tåa i, og la meg oppi. DA forsvant smerten og jeg sovnet endelig. Med disse rutinene mine ble det lite lesing. Jeg var så slapp og sliten at jeg orket ikke løfte opp boken en gang. Dagen før eksamen var det nok, skulle jeg klare den store dagen måtte jeg få en skikkelig hestekur og ringte legen. Etter en fantastisk forklaring av problemet mitt på engelsk så tok jeg en prøve og fikk antikvalme og antimangekrampe tabelletter. Senere på kvelden ringte hun med prøveresultatene og sa jeg hadde fått parasitt i magen og måtte ha enda mer medisin. Og den medisinen ville jeg bli kvalm av, JIPPIII!!! Nok om det, jeg MÅTTE frem med boken. Jeg leste og leste og leste, og så la Marielle seg, jeg var fortsatt våken og skulle ta notater. Da jeg var kommet halvveis så jeg på klokken, halv tre! IIIIIIK!! Jeg kastet fra meg boken og knep øynene igjen. Heldigvis var jeg begynt å bli bedre, eller medisinene hjalp, så jeg overlevde eksamen. HURRA!!!
Da eksamen var over var det FERIE! På kvelden spanderte vi på oss en god middag, og mens andre gikk på grøftefylla, drakk jeg vann J Marielle ble så full at vi måtte nekte henne på byen. “Jammen!! Eg skal bare ta EN dans og så hjem igjen!!” Å, nei du snuppa mi!
På lørdag gikk turen til Gili! Den startet ganske dårlig med at jeg var blitt syk(ere) igjen! Nå var det halsen og nesen sin tur til å feile. I tillegg kom aldri bussen vår, fordi båtselskapet som vi skulle reise med hadde forflyttet turen vår fra klokken åtte om morningen, til ti! Og vi som stod opp klokken seks! Kan tro de fikk høre det.
Turen gikk oppover da vi fikk se en masse delfiner på vei til Gili. Det er så nydelig å se de elegante dyrene skjære seg glatt gjennom den blanke havoverflaten. De få sekundene vi fikk se dem gikk til å nyte synet, ikke sløse de vekk på å finne kamera.
Da vi kom fram til Gili måtte vi ta hest og kjerre til Eco Villas som vi skulle bo på. Det var litt av en tur, stakkars hester! Jeg ble sint på meg selv for at jeg tok de. Villaene var veldig koselige, og selv om at badet hadde fire vegger, så hadde det ikke tak! Vi satt på dass og/eller dusjet og så på stjernene. Det var… spesielt! Området rundt villaene var ikke så bra, men havet var krystallklart! Så herlig! Ulempen var at villastaben ikke visste hva “fruit” var en gang! Hvordan skal de da kunne forstå at vi trenger en kost til å feire vekk sanden med?! For et stress. Etter to netter brøt strømmen sammen. Begge generatorene deres var ødelagt og vi måtte sove uten air condition, og det var ikke noe form for vann! I tillegg til at det ikke var vann, så har ikke Gili vann “naturlig”, de får det fra en annen øy, og vannet kommer til byen. Så det kunne lett hende at villaene ikke hadde drikkevann, dermed måtte de “kjøre” helt inn til byen (ti minutter en vei) å hente vann. Og lure som de er, så hentet de bare akkurat det du trengte, her var det ingen hamstring!
Det skulle være stor villa fest hos noen fra Gostudy og vi gikk først ut å spiste på the Beach House, hvor jeg tapte et veddemål med en kelner og da fikk han visstnok kysse meg. Etter det gikk turen til villa festen og der hadde vi det ganske koselig, selv om vi gikk glipp av stripperen de hadde leid inn, og i tillegg til at vi gikk hele veien, og det var faen meg langt! Festen måtte de stenge litt tidlig pga noen hadde bryllupsreise der, og festen fortsatte i byen på Blue Marlin. Der var selvfølgelig kelneren igjen, bare ferdig på jobb, og daaaa prøvde han seg på litt flere kyss. Det ble avvist med sterke bevegelser. Nok om det.
Dagen etter fikk vi vite at strømmen ikke ville komme tilbake om natten, da pakket vi tingene våre å dro. Vi leide oss en bungalow og sov søtt der. Dagen etter det spiste vi en deilig frokost på “hotellet” vi sov på, og så gikk turen hjemover. Denne gangen fikk vi også se delfiner, og de hoppet skikkelig høyt! Det så ut som om de hadde det kjempemorro og at de syntes det var deilig å få strekke på seg og leke i vannet. Alt i alt, en kjekt tur! Jeg glemte forresten å si at vi snorklet den ene dagen, det var veldig gøy J Skikkelig digg sjø! Litt redd for hai når vi var et stykke ute og du så havbunnen bare skrå ned i en skikkelig bakke og der var “the deep blue sea” (den filmen så vi faktisk her på hotelle for ikke så veldig lenge siden, uheldigvis). MEN! Jeg lever fortsatt i beste velgående. Alle sykdommer er på vei VEKK, og der får de bli! Nå ser jeg frem til slakking med bassenget og grøftefylla når jeg endelig er blitt helt frisk!
Ser også frem til å begynne på skolen igjen. Vi skal begynne å snakke om abort, det kan bli spennende med tanke på at når vi snakket om omskjæring så satt alle jentene og trippet med bena og ville skrike ut sine meninger (selv om en forsker ikke skal gjøre det, så er jo ikke vi forskere..!) Nå er klokka snart ett og jeg er sliten etter reisingen vår. Gleder meg til å ligge i “min egen seng” igjen og ha ordentlig air condition! I tillegg er jeg helt alene i natt, ettersom Marielle sover på et annet hotell i dag J Hihi! TO senger og fire puter for meg selv, LUKSUS! Når du har vært på slike turer der strøm og vann er blitt borte, eller har et maksimum nivå, så lærer du deg å sette pris på det du har, og at du faktisk har det! Kanskje jeg skal ta meg en lang dusj? Eller bare kræsje rett i senga? Uansett, det blir digg!
Her er forresten litt indonesisk som vi har lært oss(med forbehold om skrivefeil):
Cium saya - kyss meg
Mata- øye
Hidung- nese
Bipir- lepper
Tidak- nei
Trimakasi- takk (veldig veldig ofte brukt)
Lida- tunge
Kamu chantic- du er vakker
Bangsat kamu- fuck you
Snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar