Utroskap og meningen med livet

Det var en gang...en pike som fikk en meget engleaktig oppvekst. Hun lærte å elske alt av natur, og alltid tro at det fantes noe godt i alle (selv de som var slemme). Alt var PEACE & LOVE. Helt til hun kom ut i den store stygge verden, da endret alt seg....

Jeg var på jobb og var entringsvakt for noen polakker. Han ene kunne faktisk ganske godt engelsk, og dro "morsomme" spøker og kalte meg "sweetheart" osv. Hyggelig fyr! Men da dagen nesten var slutt, satt vi i brakken å røykte og diskuterte utroskap. Jeg vil med min gode oppdragelse og naivitet, tro at de som gifter seg og/eller binder seg til en person for resten av livet, så er det ikke VANLIG å være utro. Dette mente min kjære polakk var feil. Det gjorde ikke jeg! Han rynket på brynene, og det virket som om han tenkte "hvilken verden er du fra?". - Men nordmenn er jo de verste! sier han forbauset til meg. Jeg kunne jo ikke nekte for det, jeg har ikke statistikken for det, men tenkte at det ikke kan stemme, nordmenn er jo ganske tradisjonelle av seg, eller?

Jeg kunne tydelig se at han hadde giftering, og spurte om ikke konen hans ble sur. Jo, selvfølgelig, det var jo nettopp derfor han ikke sa noe til henne. Jeg himlet med øynene i tankene mine. Han så at jeg ikke likte dette, og forklarte at han gikk aldri ut (på byn ol.) med utroskap i tankene, men om de møtte pene jenter og det ble drikking, så endte han ofte opp med å våkne med en fremmed jente i senga. -Det er jo forståelig, er det ikke, Helen? Eeeeeeeh!! Joda, jeg forstår han, men jeg godtar det liksom ikke. Det er ikke okey at det skjer om en er gift (eller er ordentlig sammen med noen). Ja men hallo, hva kunne hun forvente når han reiste ut på jobb og var borte i flere måneder!? "That's just life" som han sa. Han elsket konen sin, og stolte på henne, men ikke 100%, fordi han kunne jo ikke vite hva hun drev med hjemme når han var ute på jobb. Da ble jeg litt sint og sa: hun forventer hvertfall at du ikke knuller rundt, fordi dere er gift, og har gitt hverandre et løfte om å være trofaste!

Jeg skjønte at han var helt ærlig, hadde ingenting å legge skjul på, og han sa at de liggene ikke betydde noe for han, det var bare sex, og tro det eller ei, men det forstår jeg. Jeg tror også det finnes de som kan lære av å være utro én gang, og aldri er det igjen, men det er et fåtall, dessverre.

Han fortalte meg også at jeg måtte være dum som trodde at en mann reiste på jobb over en lengre periode, ikke var utro. Vi jenter satt bare hjemme og tenkte: å, min mann er så flink som jobber, og stakkars, han er så langt hjemmefra. Hva tror du egentlig han gjør? "Pay them and fuck them". Ja kjenner hjerte mitt boble av glede når jeg får sånn slengt midt i trynet!

Jeg fortalte polakken at jeg skjønte filosofien hans "det som skjer det skjer, because that's just life honey!" men at jeg ikke hadde samme oppfatning av livet, og sa at jeg kunne ikke tenke meg å ha en slik mann. Da spør han meg: så du har tenkt å være singel for resten av livet siden du ikke tør å stole på en mann? Faen, tenkte jeg. Nå ødela du mitt lille håp... Jeg kunne aldri tenkt meg å være utro fordi jeg hadde ikke klart å leve med den dårlige samvittigheten og angeren. Det er bare så trist å se at det er så mange andre som kan det!

Jeg har tenkt veldig mye på denne diskusjonen de siste dagene, og lurt på det store spørsmålet: hvorfor er vi utro?

Skal ikke vi finne oss en partner som vi kan leve resten av livet med? Eller er vi bare ikke laget slik? Jeg filosoferte i evigheter, og min fornuftigste konklusjon innebar vårt kjære dyrerike! Jeg kom til å tenke på dyr som lever i partnerskap: gjess, albatrosser, papegøyer, nemo (klovnefisk).

Den brutale sannheter om dyr som finner seg en partner, er kun viss det er gunstig for sjansen til å overleve. Etter å ha slått opp i litt fakta om dyr som danner partnerskap får jeg vite at kun 3% av alle verdens dyrearter gjør dette. Det viser at det finnes unntak i naturen! Så, er mennesket som fugl og fisk? Vi liker å danne partnerskap, eller liker vi å ødelegge dem? Kanskje vi er mer som hunder og ulver, liker å humpe på alt som går. Men også der kan vi se unntak! De fleste kjenner nok noen dyr som er uatskillelige! Hund og katt, eller kanin og marsvin eller... the list goes on! Det er fint å se, og det rører oss. Hvorfor? Har vår egen sosialisering tatt overhånd? Jeg tenkte over ekteskap, og det er bare noe vi mennesker gjør, noe vi har funnet på. I ekteskap må du love det og det og det, men tenk viss jeg ikke VIL love akkurat det og det?? Får jeg ta det ut av kontrakten, eller? Neppe. Uansett så er det ikke en naturlig del av menneskets partnerdannelse. (Det har jo selvsagt blitt det, men ikke fra starten av). Med et partnerskap sier en at en ikke skal være utro, men menneskelig instinkt slår ikke feil, vi har en oppgave, en mening med livet, og det er (som alle andre dyr): Å FORMERE OSS!

I min lille research for dette innlegget oppdaget jeg noe meget interessant.

På forskning.no står det:

"Præriemusenes monogami er bemerkelsesverdig, fordi deres trofasthet står i sterk motsetning til deres nærmeste slektninger, en annen type mus.
Her er hannene en flokk sjarlataner, som kun er interessert i one-night-stands og de binder seg ikke til én partner. Og det er til tross for at de to musetypene er genetisk sett nesten identiske.

Hva er det så i genene til præriemusene som får dem til å forelske seg så intenst i sin partner?
Svaret ligger i hormonene. Når præriemus har sex, frigis to hormoner: vasopressin og oxytocin. Disse to hormonene virker som en slags kjærlighetseliksir på musene og får dem til å knytte seg til partneren.

Forskere har gjort forsøk med å redusere mengden av de to hormonene hos musene. Og da blir hannene til don Juan-er, som kun blir hos hunnene den korte tiden det tar å parre seg."

HALLOOOO!!! Kan noen vennligst sette et par sprøyter med vesopressin og oxytocin i hver eneste mann i hele verden så vi slipper utroskap?? Jeg prøver å være litt objektiv i denne saken, fordi jeg er definitivt imot utroskap, og syns denne polakken ble til en svak tosk til mer han fortalte, selv om det var den brutale sannheten. Men jeg kan ikke hjelpe for å se at vi heller mot de 97% av dyrearter som IKKE finner seg partnere. Vi lever bare i flokk. Her på Sotra er vi en flokk, og det er forbanna mye mer sex, enn forhold her for å si det sånn. Jeg måtte le litt med meg selv når jeg tenkte på flere dyrearter, og det viser seg slik at vi er en god blanding av alle.

Vi er som oftest i flokk, men det finnes unntak (outsider)

Vi danner partnerskap som holder livet ut (nemo)

Vi knuller i hytt og pine (hund)

Noen, spesielt menn, liker å ha flere jenter samtidig (løve/sjeik)

Så viss du vil ha en mann som ikke er utro, ikke finn deg en hund, finn Nemo! Eller en præriemus :) Eeeller, gi ham en sprøyte vesopressin og oxytocin!